Berlin (Grønn byguide)

Hver senhøst drar vi til på en helgetur til en tysktalende by. Tidligere har vi vært i München og Wien, og i år ble det Berlin. Vi har begge vært der en gang tidligere, men uten å legge særlig merke til hva byen har å by på. Der den ene husket KFC og Hard Rock Café veldig godt, har den andre heller irritert seg grenseløst over hvor umulig det er å gå rundt i byen på grunn av lange avstander og endt opp med å gå på kino. 2018 Edition er vel nærmest strake motsetning til dette utgangspunktet, og her kommer noen punkter og bilder fra hva vi gjorde og hva vi anbefaler andre å sjekke ut i Berlin.

Overnatting:
Almodóvar Hotel. Adresse: Boxhagener Straße 83, Friedrichshain. Hotellet har en ganske kul miljøprofil, med vegetar/vegansk bistro tilhørende hotellet, samt yogamatte på alle rom og sauna/spa i toppetasjen. Det ser bedre ut på papiret enn IRL, kanskje, men beliggenheten var utrolig bra og det er kult å støtte konsepter som det Almodóvar fører. Vi hadde umiddelbar nærhet til Kreuzberg og Neukölln, som var de bydelene vi frekventerte mest, og metroen var nærme. Dro også innom Mitte og drømte om Prenzlauer Berg, men fikk ikke tid til alt dessi.

Reise rundt:
Vi gikk for klubbingversjonen av 72-timerskortet man kan kjøpe for offentlig transport i Berlin. Det kosta rundt 25 euro per pers, og senka terskelen betraktelig for undertegnede for å reise rundt i forskjellige bydeler heller enn å gå. Det er ikke sikkert det lønnet seg sånn sett under ett, men den terskelen var ganske viktig å senke. Kortet gir ubegrensa reise med alt av offentlig transport, samt dekker reise tur/retur flyplassen. Legger ved et bilde av meg på metroen, trøtt og fornøyd som alltid.

Bilde 08.12.2018, 12 36 16

Spise:
1990 Vegan Living. Adresse: Krossener Straße 19, Friedrichshain. Her spiste vi to ganger, og menyen var enten småretter man kunne dele eller en stor bolle med noe digg vietnamesisk mat. Restauranten er helvegansk, og de har knallgode (les: sterke) drinker – både med og uten alkohol. Favoritten var nok de grønne dumplingsene, men alt var supergodt.

Bilde 06.12.2018, 15 55 26

Markthalle Neun (torsdag streetfood). Adresse: Eisenbahnstraße 42/43, Kreuzberg. Har ingen bra bilder fra denne plassen, dessverre, men det var fullt av matboder fra hele verden. Vi spiste momos fra Nepal og steambuns fra Korea, samt pastel de nada (yes, vegansk) fra Portugal. Hadde flaks med at vi var der en torsdag da det også var streetfood på menyen. Helt supert, namnamnam.

Mogg. Adresse: Auguststraße 11-13, Mitte. Vi stilte oss i kø her på et litt kritisk tidspunkt en fredag, tror jeg. Jeg hadde sammenbrudd, som jeg pleier å få når jeg er sulten, kald og det regner, men åh, så bra det var! Tjåka fullt av folk, tok vel over en halvtime før vi fikk plass og kunne bestille mat, men sandwichen var digg og definitivt verdt å vente på. Satt også på samme bord som to gutter fra New York, og det er jo alltid interessant å overhøre hva som er bra med New York sammenlignet med alle steder i hele verden, lol. Krise avverget.

Bilde 07.12.2018, 15 15 18

Il Ritrovo. Adresse: Gabriel-Max-Straße 2, Friedrichshain. Stilig lokale og digg pizza. Kunne sikkert vært litt mer spennende pizza enn bare deig med tomatsaus, hvitløk og noe krydder, men det var godt nok for meg. Hvis man er mer allsidig i dietten, så virker det som dette er en av de beste pizzarestaurantene i Berlin (?).

Bilde 07.12.2018, 22 10 49

Brammibal’s donuts. Adresse: Maybachufer 8, Neukölln. Veganske donuts! Alle sammen! Og det var så digg! Fikk også kjøpt min første pumpkin spiced latte, så her var det mange milepæler som ble møtt. Kjøpte to til å sitte der og to til å ta med, og jeg gleder meg allerede til å dra tilbake for å smake på enda flere varianter. Hvis det er vegansk, så er det sunt, er det ikke sånn?

Bilde 08.12.2018, 13 59 39

Bilde 08.12.2018, 13 41 27

Kaffe: Alle kaffestedene er steder vi har vært innom på vei til noe annet, enten for å varme oss, gå på do, eller prøve å avverge kritiske situasjoner. Alle leverte, og gleder meg til å tilbringe mer tid der.
Kaffee Ingwer. Adresse: Wühlischstraße 12, Friedrichshain.
The BARN. Adresse: Auguststraße 58, Mitte.
Five Elephant. Adresse: Reichenberger Straße 101, Kreuzberg.

Shoppe:
Paul’s boutique. Adresse: Torstraße 76, Mitte. Tror dette er en kjede, kanskje, men kjøpte Doc Martens der og de spilte Thom Yorke og jenta i kassa var megastilig, så det var en fin plass. Hele Torstraße skal være full av vintage/second hand-butikker, vi var innom et par, men husker ikke hva de het. Den ene plassen spilte Lana Del Ray “High by the beach” i timesvis, føltes det ut som, men fant ingenting jeg likte ellers.
Pick n Weight. Adresse: Alte Schönhauser Straße 30, Mitte. Second hand-butikk der man handler i kilospris. Ganske stilig, og de har butikker i flere tyske byer – mange i Berlin også.
Veganz. Adresse: Warschauer Straße 33, Friedrichshain. Hallo, et vegansk supermarked! Vi var innom der hver dag og prøvde de forskjellige tingene de hadde å by på. Helt fantastisk, brukte vel alle pengene jeg hadde tenkt til å bruke på julegaver og lignende der. Men, som noen pleier å si, samma det vel, må jo leva!

Bilde 06.12.2018, 16 47 08

Bilde 06.12.2018, 16 46 56

Hard Wax. Adresse: Paul-Lincke-Ufer 44a, Neukölln. Technoplatebutikk, veldig, veldig hipstersted. Platene var sortert etter plateselskap. Skjønte ingenting, men det sto Kanye på gulvet et sted. Kult å ha vært der, men hva var det egentlig vi hadde der å gjøre?

Bilde 08.12.2018, 13 24 57

Ryoko. Adresse: Friedelstraße 11, Neukölln. En perle av en butikk, med alt av røkelse, eteriske oljer og ting som skal gjøre omgivelsene dine mer behagelige og vibrerende. Ryoko er navnet på ei dame fra Japan som importerer de reneste materialene fra blant annet Japan. Vi hadde en trivelig samtale med Ryoko og partneren hennes, og kjøpte sandalwoodrøkelse, palo santo og Goodbye stress-olje med ylang ylang, lavendel og sweet orange. Anbefales! De har internasjonal shipping.

Bilde 08.12.2018, 13 16 42

Holy Shit Shopping. Adresse: Arena Berlin, Eichenstraße 4, “Kreuzberg”. Julemarked med DJ og små, uavhengige produsenter. Endte, som alltid, opp med å kjøpe mat og ellers ingenting. Var jo i Berlin for å dra på julemarked, så dette var vel det ærligste forsøket vi gjorde mellom all spisinga.

Modulor. Prinzenstraße 85, Kreuzberg. Himmelen for alle som liker skrivesaker og verktøy! Kjøpte masse greier til bullet journalen og sikla på alt. Her var det faktisk Fabian som ville at vi skulle dra først, så jeg kunne vel brukt halve dagen der.

Bilde 08.12.2018, 12 26 32

Yes, det var det. Auf Wiedersehen, Berlin!

Mitt favorittbilde

29662985_1783912764999804_7994684917854086630_o.jpg

Vi fikk totalt seks sessions med Vibha i løpet av vår altfor korte tid i Pondi. Hver gang var helt spesiell og helt forskjellig, og særlig den siste gangen gjorde veldig inntrykk på meg. Vibha hadde sju singing bowls, en for hver chakra, og vi flyttet oss fra chakra til chakra, hver hadde sin lyd, sitt mantra, sin farge, sitt element og sin funksjon. Utrolig interessant, og den gongen dere kan se i bakgrunnen var magisk. Vi har også prøvd sound meditation, ‘vanlig’ yoga med asanas, en healing session og litt diverse, men dette traff noe i meg. Jeg holder den sjette singing bowlen, den som skal representere det tredje øyet – den var sjuk.

Fabindia

Venner, hei igjen! Nå har vi kommet tilbake til sivilisasjonen etter fire dager på beach resort, og det er faktisk utrolig deilig. Vi hadde booka oss inn tre netter på RKN Beach Resort for badings, solings og soloppgang i havet, noe som viste seg å være ganske lurt siden det har vært så ekstremt klamt og varmt hele helga. Det ble kanskje litt i overkant dølt med all inclusive-vibber, men se på bassenget da:

IMG_5565.jpg

De har oppgradert seg siden sist, og jeg tror vi telte fem bassenger totalt. Greit digg med tanke på hvor utålelig varmt det var da sola stod på som verst. Luftfuktigheten er helt sinnssyk, ingenting tørker noensinne og brillene dugger når man beveger seg fra inne til ute. Motsatt av Norge akkurat nå, kan jeg tenke meg. Det gjør det litt bedre.

Etter fire dager i Pondicherry med yoga klokka 6 på takterrassen, var døgnrytmen ganske innstilt på å gønne ut av senga da klokka nærma seg kvart på seks, så vi utnytta det et par dager. Porten ned til stranda og havet ble åpna klokka 6 og etter det var det bare å vente på at sola skulle stå opp. Se på det her:

IMG_5585.jpg

For å sitere en sang som er enkel å spille på piano: I think I need a sunrise/ I’m tired of a sunset. Fra mitt perspektiv, der jeg er den eneste av oss (som er på denne turen) som ikke har faste rutiner og folk som forventer noe av meg, har jeg sett meg nødt til å skape en jevn døgnrytme de siste månedene for ikke å bli gal/gi opp helt. Det vil si at jeg gir meg selv belønning i form av å fargelegge ei rute oransje hvis jeg står opp før 8, og hvis jeg legger meg før 23 så kan jeg fargelegge ei anna rute indigo. Her, i Incredible India, er belønninga for å stå opp grusomt tidlig, å se den sykeste soloppgangen med beina som vasser i det varme vannet fra Bengalkysten. Jeg klager ikke på noe.

Helga på beach resort bestod av bading, svetting, lesing, drikking av vann, forsøk på å bestille øl med vekslende hell, spise på samme restaurant hele tiden, ble gal av det, så dro inn til byen for å spise på den beste (?!) restauranten ever (?!), nemlig Les Chefs i Muslim Quarter. Abi, servitøren, var verdens beste fyr, maten var megagod, strømmen gikk, alt var god stemning, vi fikk kjøpt kurta på veien, masse sjokolade, nei du og du vi koste oss kan du tru. Det var kanskje høydepunktet, ved siden av å leke i bassenget da. Det var gøygøygøygøy. Her er et bilde av stranda:

IMG_5569.jpg

Vi er som sagt tilbake i Pondi, ja. Har sjekka inn på Villa Helena, et kjempefint Heritage Hotel i French Quarter med megastore rom og en fantastisk restaurant, og ikke minst en knallbra butikk. Det er kjempesentralt og grei pris, så her skal vi kose oss de siste par dagene før vi snuter oss hjem igjen (neiii vil ikke må jeg noooo). Jeg koser meg SÅ her i Pondi, og Fabian har blitt litt frelst, han også. Det som er litt søtt og fint er det at jeg var jo sykt kreativ for fem år siden og slo sammen Eirin og India og lagde denne bloggen. Her i India har de vært sykt kreative sjæl, og slått sammen Fabulous/Fabian og India og laget den kule og trendy butikken Fabindia (awwww). Der kjøpte Fabian stilige klær, og jeg bestilte den fineste kurtaen jeg noensinne har sett. Jippi. Søtt. Fabian tråkka på en tegnestift som skjærte seg en centimeter inn i foten hans, da. Jeg bare “CAN SOMEBODY HELP HIM HE’S BLEEDING?!”. Det gikk bra. Nå gjør Fabian yoga på rommet. Endelig er han komplett. Yes. Steg 1: Få han til å like yoga – check. Neste steg: bli veganer. Hehe. Neida. Joda.

Mye babling, beklager det. Skriver veldig lite for tida, så har vel en slags utblåsning nå. I dag var vi på sound meditation hos Vibha, det var spennende. Hun har 21 singing bowls og en svær gong, og vi lå og pusta og prøvde å la tankene komme og gå i en time. Det var noe snorking (hehe skrev snorsk) og det var veldig krevende, men jeg føler meg ganske bra nå. Vi feira med sjokoladepannekakestabel på La Maison Rose etterpå, og gikk forbi påskekirka på vei hjem. #accidentalwesanderson

IMG_5599.jpg

Har ikke mer å komme med fra min side akkurat nå. Planen er at når jeg kommer hjem til min nitriste hverdag så skal jeg skrive en travel guide fra Pondi, og kanskje en grønn byguide fra Amsterdam (var der helga før vi reiste hit, 10/10). Gjerne kommenter (lik og del) hvis det er noe du lurer på eller vil at jeg skal skrive om. Jeg trives på bloggen, vettu. Hallo på du.

Alt går ned i grisen – Martin

Har brukt en time på å laste opp bilder

No woman, no worry
No chicken chickpea, no curry

[SETT INN DET FINE BILDET SOM ALDRI VIL LASTES OPP HER]

Namaste, ja. Har spist en pakke Dark Fantasy Chocolate Fills-kjeks for å mimre tilbake til forrige gang jeg var her i Pondi, Linnea var så god på kjeks og vi spiste sikkert femten sånne pakker i løpet av vårt samboerskap i Romain Rolland Street. Det er så godt å være tilbake, får ikke sagt det nok. Bare se på bildet over, Fabian tok det da vi rusla i gata vår i dag. Fint eller hur?

 

img_5520.jpg

Denne uka har vi stått opp halv seks for å gjøre yoga på takterrassen på L’Escale. Vibha, den gamle yogalæreren til Ingvild og meg, sa at hun gjerne kunne ha timer med oss, og det er helt fantastisk. Hun har med seg singing bowls og synger for oss og vi gjør paryoga og pusteøvelser… Det er så bra.

IMG_5502.jpg

Vi har rusla langs havnepromenaden, spist is på den nye Richy Rich (mmm chocolate almond), dratt på dagstur til Auroville, og snart er vi kanskje akklimatisert, i hvert fall litt. Er ikke så svett hele tiden i hvert fall. Og hvis det blir for ille, så drar vi hit:

IMG_5495.jpg

Ææææææ! Her skal vi bo i helga! I bassenget! Yeah. Prøvde et saltvannsbasseng i går, det var diggi. Men ja, det må jo bades når det er så varmt! Er veldig fornøyd med at jeg har med meg badetøy hit denne gangen i hvert fall. Det er galskap å gå rundt i byen og svette hele tiden. Vi er jo på ferie.

IMG_5552

Legger ved et bilde fra dagens utflukt. Etter yoga og frokost så gikk vi bort til Santhigiri Ayurveda and Siddha Hospital for en rejuvenation massage. Kun iført bleie på et trebord ble jeg svøpt i olje av to megasøte jenter fra Kerala. Det var som at hendene deres dansa over kroppen min, jeg følte meg som en kinesisk drage, det var helt vilt. Litt kilen akkurat under beina, og jeg tror jeg aldri kommer til å få vekk oljen fra håret mitt, men det var så fint. Det latterlige er jo at for en times massasje så betaler man hundre kroner. Uansett. Vi spiste Surguru Special Lunch og drakk banana lassi før vi gikk til markedet og kjøpte de fineste skjerfene jeg har sett. Skal også kjøpe en kurta, gleder meg veldig til det.

Nå har jeg brukt så lang tid på å laste opp bilder at jeg takker for meg. Det gjorde macen min her om dagen også. Vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det, jeg deppa litt akkurat da jeg ikke fikk slått den på, men nå velger jeg å ikke forholde meg til det. Takk til Fabian for bilder og lån av kompjuter. Verdens beste reisefølge.

Happy Ram Navami!

Daal, chapati, happy life!

Den første fulle dagen vi hadde her i Pondi ble brukt til å rusle og glo, måtte ta fram svettekluten og la det stå til. Vi gikk en del rundt i French Quarter, så på arkitekturen og hva som fortsatt finnes her og om det har kommet noe nytt. Det er veldig varmt og høy luftfuktighet her, så klærne skifter farge og solkremen renner, men det skal ikke stå på det! Drakk litt coconut water på La Maison Rose, gikk innom diverse overnattingssteder for å finne noe aktuelt for de siste dagene, spiste quiche på Baker Street, så på bøker i Mission Street, var en kjapp tur innom Nilgiris og stoppa innom Top Knotch på vei hjem. Det er nesten som før her. Digger det. Dagen ble runda av med et megamåltid på Surguru, m-m-m, chaana bhatura, gobi 65, paper masala something, paratha og chai plusspluss.

I går, etter frokostfest på taket på L’Escale, tok vi taxi ut til RKN Beach Resort, eller gamle Kailash som vi kaller’e. Med solfaktor 50, matchende bikinier og en litt slapp volleyball, klarte vi glatt å slå av hele dagen ved bassenget. Vi var så sultne ved lunsjtider at servitøren måtte si med et smil “You have ordered enough food now”, så vi spiste til vi sprakk (paneer butter masala, tandoori paratha, gobi 65, noe sørindisk veg curry, lemon rice, raaita og den beste fresh lemon sodaen) før vi hvala oss ut i bassenget igjen. Klarer nok ikke vente til torsdag før vi skal bade igjen, så vi får sjekke ut noen andre bassenger i mellomtida. Prince Park og et annet sted i nærheten av Auroville skal være digg (ikke på lørdager obs obs guttegjenger fra Chennai).

Kvelden ble, etter noen timer på senga med et tjukt lag aftersun, avslutta med en tur bort til de muslimske mennene i Bussy Street for litt gatemat. En artig skrue i blårutete lungi meddelte med meg at “naturally you are very, very good.” Jeg sa takk, forstår ikke helt, hører ikke helt, hva mener du. “Natchali – you are – veriveri good.” Takk for det! Smigrende. Samosa, paratha, nudler og ris ble inntatt med henda på takterassen på L’Escale sammen med Kingfisher (the King of Good Times).

Har prata en del med han som driver L’escale Guesthouse, er mye interessant som foregår i India. De prøver å legge strand langs promenaden igjen, det var visst strand der for mange år siden, men en lite gjennomtenkt havn tok vekk sandstrømmene slik at det eneste vi er kjent med at er der er svære steiner (og søppel). For et års tid siden ble alle gamle femhundre- og tusenlapper forbudt for å bekjempe korrupsjon, så ingen fikk penger på mange uker, kanskje måneder, det var et megaproblem for alle, men ingen klaga fordi de er lei korrupsjon. De prøver å innføre enveiskjørte gater og å forby parkering, men så lenge politiet ikke passer på så gjør folk hva de vil. De er generelt gode til å legge veier da.

I dag er det feiringen av bursdagen til Rama, den niende avataren etter Vishnu. Håper det blir litt action. Har ikke sett så mange indiske festivaler, så har litt forventninger til dette. Ellers er planen å skjule skuldrene, hehe. Det brenner.

Om Sri Ram Jai Ram Jai Jai Ram

India vol. III

Dette innlegget er sponsa av mamma, som vippsa noen kroner før vi dro.

Ja, bloggen, du skjønner vel hva som har skjedd, du. Her ligger jeg, endelig, på senga i tredje etasje på L’Escale i Dumas Street, Pondicherry. Det er fem år siden sist jeg var i denne byen, og det var sikkert bare et spørsmål om tid uansett før jeg skulle tilbake, men nå skjer det! Nå er vi her! Ingvild, Fabian, Martin og jeg – fire bleike vinterkropper som omtrent renner vekk sammen med smashposen i fuktig luft og godt over tredve varmegrader. Vi har fjorten dager i byen, ingen store planer og F.E.R.I.E.

Siden vi kom fram i ettermiddag, så har det ikke rukket å skje så mye annet enn at vi har vært varme (har bytta klær tre ganger) og jeg har mast om chai. Pondi er kanskje enda vakrere enn jeg huska (!), og jeg kan ikke vente på alt det fine som skal skje de kommende dagene.

Reisen var OK, den. Lounga på Gardermoen fram til boarding, fløy SAS til Stockholm, gikk gjennom Arlanda, som må være verdens beste flyplass??, fant gaten til Air India og flyet som skulle ta oss til Delhi, fløy den overraskende korte strekningen, kom fram til New Delhi og kunne bekrefte, igjen, at det er litt av en drittplass. Er det mulig. Forurensninga ligger tjukk som ertesuppe milevis fra byen, det er bare smog smog smog smog, (det lukta heenna da vi landa, det var litt sjarmerende da), og vi satte oss ned i foodcourten med nista vår og venta på å kunne boarde Air India nok en gang, denne gangen til Chennai. Alle fire slokna og duppa hele flyturen, øyelokkene var blytunge, men vi våknet til liv da vi landa, og glade og fornøyde fant vi han som skulle kjøre oss den siste etappen på tre timer til verdens beste Pondicherry.

Endelig skal vi bo på de stedene vi sikla etter da vi bodde her! For meg er det egentlig bare L’Escale, hvor vi foreløpig har reservert rom i sju dager, men vi skal til gamle Kailash Beach Resort for ei langhelg med plasking i bassenget og i havet pliiis, og ellers kanskje sove et annet sted i byen de siste to nettene. Har rusla litt i vårt gamle nabolag, spist veg curry og saffron aubergine på Satsanga, og nå venter bare hygge.

Skal holde deg oppdatert, bloggen. Skal også prøve å få (noen andre til å få) tatt bilder som jeg kan vise fram, men jeg har ikke vært så overbevisende på den fronten i mine tidligere reisebrev. Må da værra lov å leve og se verden med egne øyne og ikke gjennom en skjerm osv.

Room 302, standard AC

Hei igjen, og velkommen til nytt design på nettsida. Litt mye meg, men det kan hende det endrer seg. Hvis ikke så blir det fire nye år med meg i sari. Uansett, dette blir siste oppdatering live fra Nepal. Flyet går i morgen, og vi ser heller Everest/spiller Subway Surfer enn å pakke. Har masse snacks med i bagasjen, gleder meg til å ta alt i bruk når vi kommer hjem selv om jeg ikke egentlig vil dra enda.

Apropos sari: jeg fikk kurtaen min i dag! Vi rusla gjennom et travelt strøk litt sørøst for hvor vi bor, visste ikke helt hvor vi skulle eller om adressa til skredderen egentlig stemte, men vi hadde maps.me og et visittkort hvor det stod “green only” bakpå og tenkte at det får bære eller briste. Da vi kom ut av støvete Chhettrapati og mer mot Ason square, ble det et helt annerledes sted med tjukt av folk i alle fasonger og størrelser som solgte og kjøpte alt mulig. Vi fant endelig et sted med dal bhat-servise (!) og plutselig var det en rolig og søt mann som hadde masse krydder og det var riktig så hyggelig. Vi har jo bare rusla mellom alt av harry unødvendig dritt i turiststrøket, men her var det vi egentlig har ønska å se hele tiden. Ja, og så henta vi kurtaen som var perfekt og fin og ENDELIG kunne jeg gå i noe som ikke var hullete eller gammalt fretex-treningstøy. Det var gøy å gå i handlegater som solgte noe annet enn kniver, sjal og trekkingutstyr, og spesielt fint med alle templer med små ganesher og sånn på som var her og der. Det var en bra time i Kathmandu, den turen der.

Vi er forresten i Kathmandu igjen, hvis jeg glemte å si det. Reiste i hele går på Greenline-bussen, skulle vel sikkert vært framme en gang rundt tre-firetida på dagen, men bussjåføren var så lei av trafikken i Kathmandu da klokka var seks at han til slutt sa “last stop here” uten at noen visste hvor vi var, men vi hoppa ut, kasta sekken på ryggen og spurte “Chhettrapati, far from here no?” og fikk beskjed “no, no, not far, only fifteen-twenty minutes by walking”. Så her er vi igjen, på Hotel Ganesh Himal.

Iført ny kurta, nye øredobber og finskjorte på Fabian gikk vi ut for å møte Rahul for en siste kveldschai før avskjedsmiddag med “familien” (Karoline + mamma +1) på Electric Pagoda. Skikkelig fint sted, god chai og deilig atmosfære med et stort avokadotre i midten av hagen. Vi satt på gulvet og mimret tilbake til late studiedager i Pondicherry for fire (fire!) år siden, snakket om jordskjelvet, om Nepal og fjell, om fri fra jobb og alt vi måtte komme på. Vi hadde vel egentlig tenkt til å sjekke ut et annet sted for middag, men stedet var så deilig at da de andre var middagsklare så bestemte vi oss for å bli der. Dal bhaten var kjeeeempegod, spiste masse og gledet meg over at kurtabuksa har den diggeste strikken rundt midjen.

Det var det. Bilder kommer kanskje seinere. Nepal får 9/10. Støv og delhi belly trekker ned, sier Fabian.

Pokhara, Damside

Namaste igjen. Denne gangen har vi kommet oss sju-åtte timer vestover, til nydelige Pokhara i nærheten av Annapurna-fjellene. Her er det P.E.N.T. De siste par dagene har det vært helt skyfritt, så vi har sett kjempefine snødekte fjell nord for byen, det ene mer massivt enn det andre. I dag er dagen for paragliding, og mens de andre kaster seg utfor Sarangkot, sitter jeg på en stille kafé kalt am/pm og trøkker i meg en superjus som heter rejuvenation eller noe. Noen må ta ansvar for å holde seg i ro også, det er tross alt ferie.

I går kjøpte vi tre Gorkha-øl og en flaske vann, hoppet opp i en tråkkebåt og kom oss ut på Phewa Lake for noen rolige pils. Det var ikke det dummeste jeg har gjort, alt er fint når man er på sjøen. Fjellene var bak noen skyer hele tiden, men jeg ble solbrent på skuldrene og i armkroken så været var bra uansett. Pokhara er den nest største byen i Nepal, men det er en liten koselandsby mer enn noe annet. Det fineste strøket, som selvfølgelig også er turiststrøket, ligger langs hele østsiden av innsjøen fra sør til nord, det er små souvernirbutikker overalt, og så lite trafikk at ja, vi kjører scooter. I motsetning til India, der det er umulig å komme seg rundt annet enn på egne bein og enda vanskeligere å finne hjelm, så er trafikken er høflig, folk passer på hverandre og hjelm er påbudt for sjåføren. Bare så det er sagt, så ville jeg aldri kjørt scooter (da ville jeg heller dratt på paragliding). Karoline styrer og jeg klamrer meg fast bakpå. Det funker perfekt for meg, så jeg sitter kjempefornøyd bakpå og roper “wiu wiu wiu fjell! fjell! SEEEE da!”

Jeg merker at det er enkelte deler av kulturen her som jeg ikke helt klarer å tilpasse meg fordi hodet mitt er så innstilt på India. Alkohol og kjøtt er vanlig og lov, folk har generelt bedre tid og gir hverandre mer plass, og det er bare flott å være i Nepal. Francesca, som vi spiste frokost med her om dagen, sa at noe av det beste med å være i Nepal er det at det er så trygt her, i hvert fall sammenlignet med Kenya og Colombia, der hun har jobbet tidligere. Folk bruker kurta heller enn sari, og det er nesten ingen som har bindi av hva jeg har sett. En annen rar ting er det at folk i Nepal er litt rundere i fjeset enn i India, ikke like markerte som i “den onde stebroren”-landet, og det utspeiler seg i avbildingene av hindugudene. Det ser ut som de har spist mer fett enn hva de pleier.

Nok om det. Nå må det skrives noen postkort. Snakkes.

Boudha, Kathmandu

IMG_4449.JPG

Karoline er den perfekte guide i Kathmandu, og den første hele dagen her ble flittig brukt til ekte, hardcore turisme med innslag av lokale favoritter fra reiselederen vår. Vi spiste frokost på Pumpernickel i Thamel, ruslet til en skredder for å finne stoff og ta mål til en hverdagskurta som jeg får i neste uke, fant en bitteliten drosje som vi stappa fem godt voksne folk inn i og putret avgårde til Asias største stupa: Boudhanath. Der ruslet vi rundt og kikka, drakk en lassi på en takterasse og snurret på bønnehjul. Videre ble vi fysne på litt dhal bhat og Karoline, som tidligere bodde i Boudha-området, tok oss med til “den beste dhal bhaten som kan kjøpes for penger” – nemlig på Sunshine Bakery.

Videre snublet vi avgårde på jakt etter chai, men på grunn av veiutvidelsesprosjektet i Kathmandu, som består av å kutte av noen meter på bygninger til fordel for mer vei å kjøre på uten å ta hensyn til at det faktisk er folks eiendom, var kaféen vi tenkte oss på stengt, så det ble litt chai i en DVD-sjappe istedet, før vi plutselig var en del av et tibetansk buddhist-rituale med mye mantrajamming, trommer og horn. Veldig bra spirituelle greier.

Pashupati var ikke så gæernt langt unna, så vi ruslet videre gjennom noen gårder og små kiosker til vi kom til et Varanasi-aktig kremasjonssted ved Bhagmati-elva som renner ut i Ganges. Vi kom bare en time før dagens puja-rituale og det var veldig, veldig, veldig fint. Selv om indere er irriterende (hadde glemt det), så er de gode på religion. De ba for noen familier som gikk gjennom en vanskelig tid, ofret til og tilba gudene, og danset med kobraer, flammer og påfuglfjær. Både før og etter var det i tillegg kremasjonsseremoni for to forskjellige familier. Så. mange. inntrykk.


Hotel Ganesh Himal Garden, 15:40.

Dagen i dag er veldig annerledes fra gårdsdagen. Jeg er tung i hodet, tung i magen, men glad i hjertet. Vi spiste en stor frokost med Francesca, som jeg ikke har sett siden sist jeg var i India. Da jeg reiste hjem, dro hun videre til Kathmandu, og vi pratet om at det allerede er to år siden vi feiret bursdagen hennes og gikk på fjelltur i Dharamkot. Det er skikkelig fint å ha venner i hele verden, jeg er veldig takknemlig og heldig. Nå sitter Fabian og jeg i hagen på hotellet. Vi har spilt yatzy, jobbet litt og tatt det med ro. Det kan hende vi rusler litt og ser på noen templer nå i ettermiddag, men vi er på ferie. I morgen skal vi vestover til Pokhara, det må da værra lov å slappe av også.

Dhal bhat power: 24 hour